Teknologisamfunnet

I dagens forelesning i Digital Markedsføring med Arne Krokan poppet det opp en power point slide med bilde av en musikkassett og en blyant på. Krokan spurte videre hvor mange av oss som skjønte sammenhengen mellom disse to produktene. Det så ut til at samtlige i klassen (ut ifra min plassering i klasserommet) rakk opp hånden og sa de skjønte sammenhengen. Til min store glede; hvem vet ikke hva en musikkassett er? Jeg innså da fort at det allerede er omtrent 15 år siden musikkassetten forsvant fra butikkhyllene, og i dag er et sjeldent syn, selv om de fortsatt er mulige å få tak i. Musikkassetten er kun en av mange teknologiske produkter som sakte men sikkert har forsvunnet i den teknologiske utvikling vi gjennomgår, hver eneste dag.

Utviklingen som har skjedd i teknologisamfunnet de 10-15 siste årene har vært svært omfattende, og den gir seg nok ikke med det første. For å høre på musikk har vi gått fra kassettspiller til Discman til iPod/mp3-spiller, og nå til å kun bruke en app på vår smarttelefon. En telefon vi tidligere kun hadde mulighet til å ringe og sende melding med, men som nå åpner opp en hel verden for oss. Har du med deg en smarttelefon kan du så og si gjøre hva som helst; sjekke været i Alicante, sende mail til sjefen, legge kabal – you name it.

Kunstig intelligens og robotisering er også blitt viktige temaer i utviklingen av teknologisamfunnet. PWC skriver på sine nettsider at kunstig intelligens “utmerker seg for oppgaver som krever såkalte kognitive egenskaper hvor datamaskiner tidligere ikke har kunnet konkurrere med mennesker”. Disse feltene er i sterk vekst, og det er flere større bedrifter og offentlige myndigheter i mange land som satser store summer på grunnforskning og produktutvikling. Et nødvendig ledd i utviklingen av slike systemer, som tar utgangspunkt i å skulle være intelligent, er innsamling og formalisering av kunnskap (SNL).

Det finnes både positive og negative sider ved kunstig intelligens. Organisasjonen Future of Life Institute (FLI) ble opprettet i 2014 med et formål om å stimulere forskning på å dempe trusler mot menneskelig eksistens, med hovedfokus på risiko som har bakgrunn fra utviklingen av kunstig intelligens. Organisasjonen skriver at de potensielle fordelene ved kunstig intelligens er svært store, med blant annet utrydding av sykdom og fattigdom. Dersom disse potensielle fordelene skal kunne yte sitt beste er man også nødt til å ha tverrfaglig forskning da dette angår samfunnet, i tillegg til kunstig intelligens. Man er nødt til å vite hvordan man skal unngå potensielle farer som kan oppstå (Forskning.no).

Future Of Life Institute lister også opp flere konkrete områder forskningen på kunstig intelligens bør følge opp, blant disse finner vi følgende;

Det er likevel viktig å være oppmerksom på at det fortsatt er stor usikkerhet rundt både nytte og risiko, både langsiktig og kortsiktig, når det kommer til kunstig intelligens. Vil det gjøre så mennesker mister jobbene sine og ta over menneskers ”plass” i samfunnet, eller vil man finne en balansegang som får samfunnet til å fungere på best mulig måte, med både kunstig intelligens og menneskelig kraft?

 

Kilder:

Forskning.no: https://forskning.no/forskningsetikk/2015/01/trenger-en-bred-diskusjon-om-kunstig-intelligens-forskeren-har-selv-ansvar

PWC sine hjemmesider: https://www.pwc.no/no/tjenester/digitalisering-pa-1-2-3/kunstig-intelligens.html

Store Norske Leksikon: https://snl.no/kunstig_intelligens